«Flere sier de skal sjekke seg, og dette er en bra påminnelse.»
Da Rita fikk brystkreft som 35-åring, var datteren det første hun tenkte på. Etter at hun delte historien i lokalavisa, fikk hun mange støttende meldinger og flere sa de ville sjekke seg.
Vinteren før alt snudde, kjente Rita Kvale en klump i venstre bryst.
Hun gikk til legen. Beskjeden var at det mest sannsynlig var en melkekjertel. Hun ble bedt om å følge med. Tiden gikk.
Da sommeren kom, hadde klumpen vokst. Kjæresten og moren hennes ba henne sjekke den igjen. Rita bestilte ny legetime, ble sendt videre til ultralyd og skjønte på legen at noe ikke stemte.
15. august kom beskjeden. Rita hadde brystkreft.
Hun var 35 år, småbarnsmor og midt i et liv der sykdommen var det siste hun ventet.
– Mange sier at når du er ung, får du ikke kreft. Men mange unge får det, sier hun.
Ble gjenkjent av ordføreren
– Når jeg har kjørt i utlandet og kommer hjem til Vennesla, så er det folk som har fått det med seg og spør hvordan det gikk. Det synes jeg er gøy. Og på ungdomsskolen en gang, kjente ordføreren meg igjen etter å ha sett meg i avisa. Da når det jo ut, sier Vik.
Pappa Atle er mekaniker, og sier at han også får kommentarer etter avisoppslag.
– Jeg kjenner jo mange, så jeg får ofte kommentarer. Det er jo litt gøy. Vi bruker all tid på dette, alle helger fra april til oktober går med. Da er det gøy at det blir sett, sier han.
Vil gi andre en påminnelse
I fjor fortalte hun historien sin i Vennesla Tidende. Nå forteller hun hvorfor hun valgte å gjøre det.
For Rita handlet det ikke om å få oppmerksomhet. Hun ville gi andre en påminnelse.
– Jeg ville ha fokus på det. Særlig når man er alene med barn, er det vanskelig. Det er lurt å sjekke seg fordi det er ikke sikkert det bare er en kul, sier hun.
Da diagnosen kom, gikk tankene rett til datteren.
I den første saken fortalte Rita at hun gråt i to dager etter beskjeden. Den første tanken var: «Herregud, jeg har en datter».
Så gikk hun i kampmodus.
16 cellegiftkurer
Hun måtte gjennom 16 cellegiftkurer på et halvt år. Først fire sterke kurer hver tredje uke. Deretter tolv ukentlige behandlinger.
Den første behandlingen gikk bedre enn hun fryktet. Den andre slo henne helt ut.
– Jeg kunne verken spise eller drikke. Jeg mistet alle krefter og følelser. Det går ikke an å beskrive hvordan kroppen føltes, sa hun den gang.
Det vondeste var likevel ikke bare behandlingen. Det var å ikke kunne være den mammaen hun ønsket å være.
Rita måtte isolere seg for å unngå virus og bakterier. Hun mistet tid med datteren. Og når hun måtte til Oslo, var det ekstra tungt å være borte fra henne.
– Det gikk bedre enn vi trodde. Hun tilpasset seg lett. Men når jeg måtte til Oslo, var det ille å være borte fra henne, sier forteller hun.
Fikk støtte etter saken
Hun var ikke spesielt redd for å møte lokalavisa. Journalisten kjente hun litt fra før, noe som gjorde situasjonen tryggere.
– Det gikk veldig greit og det var ikke skummelt. Jeg synes det var en veldig positiv oppevelse. Journalisten tok selv kontakt, og jeg var egentlig aldri usikker på om jeg ville være med, sier Rita.
Etterpå kom reaksjonene.
På Facebook fikk hun mange meldinger. Folk fra ungdomsskolen og videregående tok kontakt, og andre hun ikke hadde snakket med på lenge skrev til henne.
– Jeg fikk veldig mange positive og støttende meldinger fra bekjente og ukjente. Det kom aldri noen negative kommentarer, sier hun.
Hun tror det betyr noe at Vennesla er et lite sted. Når noen deler noe så personlig, merker man at folk bryr seg.
– Siden Vennesla er så lite og man går ut med en sånn sak, så støtter man seg rundt personer, sier Rita.
Flere ville sjekke seg
Noe av det viktigste for henne var at flere sa de ville sjekke seg. Noen nevnte at de skulle sjekke seg for brystkreft. Andre sa de skulle ta livmorhalsprøve.
For Rita var det akkurat dette hun håpet på.
At historien kunne få noen til å stoppe opp, kjenne etter, bestille en time, og ikke slå seg til ro med at de er for unge til å bli syke.
– Det er veldig bra og viktig at det kommer fram. Flere sier de skal sjekke seg og dette er en bra påminnelse, sier hun.
Ser annerledes på livet
I mars fikk Rita den beskjeden hun hadde håpet på: Hun var kreftfri.
Hun er fortsatt preget av behandlingen. Energien er ikke som før og hun kan bli sliten av ting som tidligere var helt vanlige.
Men blikket på livet er forandret. I den første saken sa hun det slik:
– Da jeg fikk beskjeden sa jeg til de rundt meg: «Nå skal vi leve mye mer enn det vi har gjort, og vi skal sette pris på hver dag vi får».
Det står hun fortsatt ved.
– Alle tenker at man er døende når man får kreft. Det er ikke tilfelle for mange, sier Rita.
Hun går nå til jevnlige kontroller. Det skal hun gjøre i fem år.
Ville gjort det igjen
– Ville du ha delt historien din igjen om man går tilbake i tid?
Svaret kommer raskt.
– Jeg ville gjort det igjen. Det er en viktig sak. Når kreft øker, er det ekstra viktig å ha fokus på det, sier hun.
Hun håper særlig unge tar med seg én ting:
Ikke vent for lenge. Ikke tenk at det sikkert ikke er noe. Og ikke tenk at du er for ung.
– Kjenn etter om noe føles galt. Ikke slå deg til ro med at du er for ung til å bli syk. Kreft rammer også unge, sa Rita i den første saken.
Det er fortsatt budskapet hennes.
